Livsløpsanalyse for spiker; av Simen Tutvedt

Livsløpsanalyse for spiker 

Av Simen Tutvedt, YLF-tf 10 

Oppgaven
Oppgaven jeg fikk var å velge "et produkt innenfor mitt yrkesområde og gjøre en livsløpsanalyse av dette".
Produktet jeg valgte var spiker, som er et sentralt produkt for byggebransjen, og tømrerfaget spesiellt.
Det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde å finne stoff om livsløpet til spiker. Spikerprodusentene er i mindre grad enn for eksempel de som driver med isolasjon eller trelast opptatt av å bruke sin påståtte miljøvennlighet i markedsføring.
Det er det ikke nødvendigvis gode grunner til. Det stoffet jeg har funnet, tyder på at spiker på mange måter er et miljøvennlig produkt; Mye av metallet i spikrene kommer fra gjenvinning. Spiker er et svært varig produkt, og blir i stadig større grad selv gjevunnet når bygninger rives.

Utvinning og produksjon av råvarer
Spiker består i all hovedsak av jern. Vanlig spiker (blank, el-forsinket, varmgalvanisert) består av 99% jern. Rustfri og syrefast spiker – som utgjør en svært liten prosent av forbruket - består av mellom 65 og 75% jern.
Jernet kommer fra gruvedrift og gjenvinning. Ifølge en "Byggevaredokumentasjon" fra Nordisk Kartro (www.kartro.se/www.kartro.no/byggdeklarationer/Bandetspiker.doc) "består ca 20% av spikerens råvare av gjenvunnet stål".
Både gruvedrift og jern/stål-produksjon er energikrevende, og energibruk er nok spikerens miljø-akilles-hæl. Pga at spiker utgjør en liten del av et helt bygg, blir likevel spikerens andel av energiforbruket ved bygging svært liten.


Produksjon 
Vanlig hammerspiker og pistolspiker produseres ved såkalt kaldtrekking av ståltråd. Det vil si at stålet blir valset til plater, skåret i strimler og så trukket ut til tråder i forskjellige tykkelser i kald tilstand. At stålet er kaldt når det trekkes, gir det god styrke og fleksibilitet. Til slutt blir tråden klippet i riktige lenger, spisset i den ene enden og får slått på hode i den andre.
Igjen er det et relativt høyt energiforbruk knyttet til produksjonen.

Transport og distribusjon 
Spiker transporteres på skip, jernbane og bil til salgsstedene. Nordisk Kartro oppgir for eksempel at deres spiker til det norske markedet kommer med tog fra Spania eller med lastebil fra Sverige og Østerrike.
Spiker er tungt, så igjen blir det et høyt energiforbruk pr. enhet, men som tidligere nevnt forbrukes spiker i små volumer relativt til andre byggevarer. I tillegg kommer at spiker kan lastes svært effektivt i transportøyemed.

Markedsføring og salg 
Spikerprodusentene bruker som sagt i liten grad miljøargumentet i markedsføring. Det er imidlertid flere produsenter som påpeker at mye av råvarene kommer fra gjenvunnet metall.
Så langt jeg har kunnet bringe på det rene, finnes det ikke miljømerkede spiker. Hos Nordisk Kartro har jeg funnet et byggevaredokumentasjonsskjema som sier mye om råvare og energiforbruk, men som også oppgir at produktet ikke er miljøsertifisert.

Bruk/Forlenget bruk 
Spiker er langt på vei et ferdigutviklet eller perfeksjonert produkt. Det er vanskelig å se hvordan spiker kan bli enklere, bedre sikrere eller mer miljøvennlig i bruk.
Spiker kan heller ikke bli vedlikeholdt, reparert eller brukt om igjen.
Sist men ikke minst, har spiker allerede lang levetid på langt over 50 år, gjerne lenger enn bygningens levetid.

Avhending 
Jeg har ikke funnet stoff hos noen av spikerprodusentene for resirkulering av spiker. Nordisk Kartros byggevaredokumentasjon sier under punktet "Demontering": "Ingen spesielle anvisninger", mens de under punktet "Materialgjenvinning" skriver: "Stålet i spikeren kan resirkuleres".
Derimot har jeg funnet flere eksempler fra bedrifter som driver med avfallshåndtering og gjenvinning på at spiker blir sortert ut av avfall og smeltet om.
Treverket blir malt opp, og spiker og andre metallgjenstander sortert ut ved hjelp av kraftige magneter.
Ragn-Sells skriver for eksmpel følgende om innlevering av treverk: "Spiker, beslag o.l kan følge med treverket. Disse metallene sorteres ut og gjenvinnes i behandlingsprosessen". Og i Bergensavisen fra 17. januar i år kunne man lese om brikettfabrikken som Rolf Hagebø har startet:
"Han viser hvordan pallene stables på et kraftig samlebånd, før de sendes inn i en enorm knuser som deler tremassen opp i små fliser. Hagebø viser BA rundt på fabrikken med glødende entusiasme. Talerøret er gått lekk. 

- En gigantisk magnet drar ut spiker og sorterer dem for seg. Flisene går videre ut i en silo."

Konklusjon 
Spiker er etter min mening et miljømessig bra produkt. Det inneholder ikke giftstoffer, brytes naturlig ned og har meget lang (vedlikeholdsfri) levetid.
Miljømessig er det to områder der det trengs forbedringer.
Det første og viktigste er energiforbruk. Stålproduksjon vil alltid være energikrevende, men det er nok mye å hente både på mindre energikrevende gruvedrift, og mer effektive smelteovner.
Likeledes vil transport av spiker forbli energikrevende, men det hadde vært mulig å sørge for at spiker ble forbrukt så nær produskjonsstedet som mulig, i stedet for å sende dem på kryss og tvers av verden.
I tillegg kan man se for seg at både stål- og spikerprodusenter deltar i utviklingen av fornybar energi, og også på den måten bidrar til å gjøre produksjonen mer bærekraftig.
Det andre området er gjenvinning. Her skjer det som sagt en utvikling, der nye gjenvinningsanlegg sorterer ut spiker. Men fremdeles blir mye byggeavfall deponert i stedet for å bli gjenvunnet. Det er nok mye å hente på å bygge ut disse kapasitetene, og å øke innleveringsgraden av byggeavfall til gjenvinningsanlegg.

Bjørgs bidrag til livsløpsanalyse

Livsløpsanalyse for ELKO stikk-kontakt

1.Utvinning og produksjon av råvarer

Stikk-kontaktene produseres av plast og metall som kjøpes fra de, til enhver tid ,billigste produsentene og transporteres til fabrikken med lastebil.
Plastgranulat kommer pakket i papp og plast på paller, som helles opp i store trakter. All emballasje gjenvinnes.
Metall kommer i ruller (metallbånd) Rullene returneres for gjenbruk.

2. Produksjon

Plasten smeltes og sprøytes inn i former, det som blir til overs kan tilbakeføres til smelting igjen.. Ingen miljøfarlige gasser avgis under smelting.
Metalldeler blir stanset ut på fabrikken. Det som blir til overs returneres til produsent for gjenvinning. Endel metalldeler, som skruer og muttere, kjøpes ferdigprodusert fra underlevrandører.

Alle delene produseres maskinelt , settes sammen og pakkes automatisk. Produksjonslinjen er helautomatisk.

3. Transport og distribusjon


Alle produkter pakkes i tilpasset emallasje av papp og plast som kan gjenvinnes.
Eskene stables på paller og fraktes med lastebil til grossister i inn- og utland.

4. Markedsføring og salg

ELKO stikk-kontakter selges hovedsaklig gjennom grossist til fagpersonell, hovedvekten av reklame og markedsføring går på kriterier som har med effektiv montering og kobling og gjøre.
Markedsføringen som er rettet mot sisteleddsforbuker går mye på design og trygghet.

5.Bruk

Kontakten er enkel og rask å montere, koble og sette på deksel.
Innebygget barnevern i alle nye kontakter.
Noe alle bruker daglig.

6. Forlenget bruk

Tidløs design, kontaktene har ikke forandret seg drastisk opp gjennom årene.
Holdbare, tåler mye og tøff bruk, evt kan bare deksel byttes hvis det går i stykker.
Ingen negativ innvirkning på miljøet når den er montert og i bruk.

7. Avhending

Leveres som ee-avfall .
Både plast og metall gjenvinnes.

Runes bidrag til livsløpanalyse - Kreosotstolpe

Jeg har jobbet med oppsetting og nedriving av stolpekurser og stolper i ca 20 år og har også vært med på å kjøre utrangerte stolper til gjenvinning . Så uten noen som helst form for kildegrunnlag forteller jeg det jeg vet med egne ord . Tretokkene fra skogen blir i et trevirke eller en treforedlingsbedrift foredlet til stolper . Stolpene blir impregnert med stoffet kreosot som jo er et giftig matriale sådan . De ferdige stolpene blir så kjørt ut til f.eks. en montørstasjon eller en stolpelund i nærheten av der de skal settes opp . Stolper settes jo gjerne opp i sammenheng med el.kabler og ledningsnett i det fri . Stolpehullet skal være min. 1.70 dypt på en 7 meterstolpe også økes etter hvert med stolpelengden til ca 2.20 . På fjell brukes det såkalte jernstrevere som boltes fast i stolpen og bores ned i fjellet . Når stolpen er reist barduneres den og det settes på en såkalt topphatt det vil si en aliminiumsplate formet som en tallerken . Kabler blir festet , gjennogående bolter . kabelvernrør etc. alt dette er med på å foringe stolpens kvalitet og impregnering når det f.eks bores i stolpen . En kreosotstolpe holder sin levetid ca.40-50 år , men alt avhenger av klima , vær , fuktighet etc. før den sakte men sikkert begynner sin foråtnelsesprosess . Det kan man se på at stolpen begynner å bli tørr , flisete , den har ikke lenger den mørke kreosotfarven derimot mere gråaktig  og hakkespetten viser gjerne interesse. Da er spørsmålet om man kan jobbe i og gå med stolpesko i en slik stolpe . Det er egne firmaer som reiser rundt og skjekker tilstanden til stolper . Gjerne med hunder som er trent opp på lik linje med f.eks. narkotikahunder etc. og da gå etter råtelukt på stolpen og da er punktet på stolpen like under bakken et mest naturlig punkt å skjekke . Er stolpen moden for utskifting blir den påført et hvitt bånd og det er totalforbud mot og arbeide og gå i stolpen . Utrangerte stolper blir frest opp til flis og gjenvinnes til biodiesel eller bioenergi . Dette er er jo et av Eu sine krav når det gjelder gjenvinning av giftig avfall .                                      

 Rune ( jeg prøvde og lime inn noen bilder jeg har tatt av stolper med hvitmerking men det gikk dårlig)

Bedriftsbesøk:)

HEI ALLE SAMMEN :)

Jeg tok kontakt med ELKO i forb. med at jeg har valgt deres stikk-kontakt til min livsløpsanalyse.
Fikk en hyggelig mail tilbake, riktignok etter noen dager, med innbydelse til å komme og se hele prosessen på deres fabrikk!
Så det skal jeg i morgen :)
Hilsen Bjørg